Ny opplæringslov: Sterkere rettigheter og livslang læring

Retten til utdanning er en grunnleggende rettighet nedfelt i både Grunnloven og FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Den nye opplæringsloven skal sikre at alle elever, uavhengig av funksjonsnivå, får et tilfredsstillende utbytte av skolegangen og en inkluderende opplæring i sitt nærmiljø.

Fra «spesialundervisning» til individuelle rettigheter

Et av de største skiftene i den nye loven er at begrepet «spesialundervisning» er erstattet av tre mer presise kategorier

• Individuelt tilrettelagt opplæring (ITO): Gjelder selve det faglige innholdet og krever sakkyndig vurdering fra PPT.
• Personlig assistanse: Praktisk hjelp for å kunne delta i opplæringen.
• Fysisk tilrettelegging: Tilpasning av skolebygget eller utstyr.

Målet med denne oppdelingen er å tydeliggjøre hva eleven faktisk trenger for å få et likeverdig tilbud. Et viktig prinsipp er at opplæringen skal være «tilfredsstillende». Det betyr ikke nødvendigvis perfekt, men den skal gi eleven realistiske sjanser til å nå sine mål ut fra egne forutsetninger.

Fullføringsretten

Den kanskje viktigste nyheten er innføringen av fullføringsretten. Tidligere hadde man ofte en tidsbegrenset rett på tre eller fire år i videregående opplæring. Nå har elever rett til opplæring helt frem til de har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse

For elever med individuelle opplæringsplaner betyr dette at man kan ha rett til å gå videre, selv om målene i IOP-en er oppnådd.

Vår erfaring er at det noen steder er vanskelig å få godkjent videre skolegang, dersom IOP-en er innfridd, så vi anbefaler at man er realistisk ambisiøse i utformingen av mål, og at IOP-en setter mål man ikke når med en gang.

Rent rettslig sett har man de samme rettighetene til å fullføre videregående skole- uavhengig av hvor lang tid det tar, helt opp til det året man fyller 24 år. Dersom man fortsatt har behov for opplæring etter dette, kan man ha rett til videregående opplæring for voksne.

ASK og digitale rettigheter

Loven slår nå fast en tydelig rett til alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Elever som mangler funksjonell tale, har ikke bare rett til å bruke sine kommunikasjonsformer i skolen, men de har også rett til å få opplæring i å bruke dem. Dette er avgjørende for at eleven skal kunne delta aktivt i sitt eget liv og i skolehverdagen.

SFO, skoleskyss og medvirkning

SFO-tilbud, skoleskyss og mangel på medvirkning skaper for mange hodebry i hverdagen. Rettighetene er klare på dette området.

SFO: Elever med særlige behov har rett til plass på SFO til og med 7. trinn (mot normalt 4. trinn). Tilbudet skal være tilpasset barnets alder og funksjonsnivå.

Skoleskyss: Elever som trenger skyss på grunn av nedsatt funksjonsevne har rett til gratis skyss uavhengig av avstand mellom hjem og skole/SFO.

Elevens beste: Lovens paragraf 10-1 slår fast at elevens beste alltid skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser. Eleven har også en lovfestet rett til å bli hørt og medvirke i sin egen skolehverdag.

Signes tips ved klager:

Hvis man opplever at rettighetene ikke blir oppfylt, er det viktig å handle raskt. Her er rådene fra Signe, NFUs juridiske rådgiver:

Hold dialogen skriftlig: Send e-poster fremfor bare å ringe. Da har du dokumentasjon på hva som er sagt og lovet.

Klag på vedtaket: Du kan klage på både innholdet i vedtaket og manglende oppfyllelse av det.

Bruk evalueringen: Skolen skal nå evaluere opplæringstilbudet skriftlig en gang i året. Bruk denne til å sjekke om barnet faktisk har den utviklingen som var planlagt.

Denne artikkelen er utarbeidet basert på webinaret avholdt 14. januar. Webinaret kan sees i sin helhet på NFUs hjemmesider.