Fra SFA2/26LederKommentarTvangsflytting
Når kommunen går til sak mot egne innbyggere
Det er et alvorlig signal når en kommune saksøker sine egne innbyggere. I Nordre Land har tre beboere i Furuholtet bofellesskap opplevd nettopp dette etter at kommunen sa opp husleieavtalene deres. Saken reiser prinsipielle spørsmål som angår oss alle.
2 min lesetid

Beboerne fikk ikke medhold i tingretten, og striden kan nå ende i Høyesterett.
Det er et alvorlig signal når en kommune saksøker sine egne innbyggere. I Nordre Land har tre beboere i Furuholtet bofellesskap opplevd nettopp dette etter at kommunen sa opp husleieavtalene deres. Saken reiser prinsipielle spørsmål som angår oss alle. Beboerne fikk ikke medhold i tingretten, og striden kan nå ende i Høyesterett.
Vi ser det samme i Stange kommune. Der kjemper en innbygger mot å bli flyttet fra hjemmet sitt. Kommunen anker en dom de tapte, fordi de vil avklare sitt eget «handlingsrom». Argumentet er velkjent: Dårlig økonomi og behov for omorganisering skal gi rett til å si opp leieavtaler – også i bofellesskap.
Retten til et hjem er ingen budsjettpost
Tingretten har langt på vei gitt kommunene rett i det prinsipielle. Retten mener at økonomi kan være en saklig grunn for oppsigelse. Men det er her kjernen i konflikten ligger: Hva skjer når penger blir viktigere enn trygghet og verdighet? Hva skjer når et hjem reduseres til et «tiltak» som kan flyttes rundt på et budsjettskjema?
Når kommunene får støtte fra KS (Kommunesektorens organisasjon) til å kreve økt handlingsrom, er det grunn til stor bekymring. Økt frihet for kommunene betyr i praksis økt ulikhet for innbyggerne. Grunnleggende rettigheter kan ikke være avhengig av hvilket postnummer du bor i.
En farlig vei tilbake til institusjonene
Vi ser nå konturene av en utvikling vi trodde vi var ferdige med. Vi ser en snikende dreining tilbake mot et tankesett fra institusjonstiden. Mennesker med behov for bistand blir ikke lenger sett på som borgere med rettigheter, men som mottakere av tjenester som kan flyttes på etter behov.
Dette er en farlig vei å gå.
For medlemmene i NFU handler ikke dette bare om juss. Det handler om retten til et hjem, om tilhørighet og om trygghet i hverdagen. Når denne tryggheten trues, angriper man samtidig grunnmuren i velferdsstaten vår.
En nasjonal kamp
Det er avgjørende at vi tar denne kampen nå. Vi må ta den både i rettssalen og i samfunnsdebatten. Dette er ikke bare lokale konflikter i Nordre Land eller Stange. Dette er en nasjonal prinsippsak om menneskeverd.
Det angår oss alle.