Det har blant annet handlet om hvem loven omfatter, ordbruken, manglende selvbestemmelse, snikumyndiggjøring, fratakelse av vergeoppdrag og forvaltning av vergehavers penger.
Det er flere ting ved forvaltningen av midler som NFU har reagert på, men la oss holde oss til forvaltningen av midlene for nå.
Det gjelder både beløpsgrensen for hva som tas til forvaltning, hvilket beløp som tas til forvaltning, manglende selvbestemmelse, og hvordan midlene forvaltes.
Beløpsgrense.
Det er i forskrift til vergemålsloven klargjort hvor mye penger en person kan ha på sin konto før staten tar midlene til forvaltning. Ifølge forskriftens §28 kan man ha 2 G på sin konto før staten tar pengene til forvaltning. Det vil i 2025 tilsvare ca kr. 260 000,-. Mange har hevdet at dette er for lavt og i 2018 kom det et forsalg på høring hvor man foreslo å heve dette beløpet til 4 G. Det er syv år siden, etter det har vi ikke hørt noe mer om forslaget. Vi vet ikke om det er lagt bort fordi det ble innsigelser eller fordi arbeidet ikke går raskere.
Hvilket beløp tas til forvaltning.
Hvis en person som har verge har spart over 2 G, er det ikke slik at midler opp til 2 G fritt kan disponeres, og så er det overskytende som blir forvaltet. Regelen er slik at hvis man har spart over 2 G bli ikke bare det overskytende tatt til forvaltning - men alt.
Det vil si, har man klart å spare, eller arvet for eksempel kr 300 000,- så kan hele beløpet tas til forvaltning. Ikke bare kr 40 000,-. Når hele det oppsparte beløpet tas til forvaltning innebærer det at den enkelte må søke Statsforvalter om å få bruke sine egne penger, hvis det gjelder noe som går utover de faste løpende månedlige utgiftene.
Selvbestemmelse.
Det står i vergemålsloven at det skal innhentes samtykke fra personen hvis staten skal ta penger til forvaltning. Dette med unntak av de tilfellene hvor personen ikke forstår hva samtykket innebærer. Hvordan, og med hvilken kunnskap, vurderer Statsforvalteren hvem som forstår og ikke forstår? Snakker de med den enkelte, legger de til grunn hva en lege har sagt generelt om samtykkekompetansen?
Bestemmes dette rent administrativt, uten at den enkelte har mulighet til å klage på beslutningen om å ta det til forvaltning?
Vi har ikke helt klart å komme til bunns i hvordan dette håndteres. Det vi er ganske sikre på er at mye av forvaltningen ikke skjer på grunnlag av samtykke.
Hvordan forvaltes midlene.
Det har de siste månedene vært en artikkelserie i Dagens Næringsliv (DN) som har tatt for seg hvordan alle midlene som tas blir forvaltet. Staten forvalter, på vegne av personer som har verge, ca 24 milliarder kroner.
Dette er et beløp som potensielt ville kunnet gitt god avkastning. For den enkelte har det vist seg at det absolutt ikke har vært tilfelle.
Når staten tar penger til forvaltning er det bestemt av Stortinget at pengene skal settes på bankkonto. Dette er banker som staten har valgt ut. Det er ikke rom for å sette pengene i fond eller annet. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at pengene skal stå trygt. Staten ønsker ikke at det skal spekuleres i vergehaveres penger.
Det er mulig pengene står trygt, men til forskjell fra andre som har penger på banken så får vergehavere mye dårligere betingelser. Dette fikk NFU kunnskap om etter å ha blitt kontaktet av et foreldrepar. Deres datters sparepenger var tatt til forvaltning.
Far forteller at han i flere år har forsøkt å adressere det han mener er alvorlig og grunnleggende svikt i vergemålsordningen. Han gir uttrykk for at han mener det er særlig alvorlig at barn og voksne underlagt vergemål lider store økonomiske tap.
I tillegg til dårlig avkastning innebærer ordningen at våre barn må bruke sine minstepensjoner til å betale inntektsskatt og formuesskatt som andre lett kan unngå eller utsette.
Far mener det er veldig uheldig at verken myndigheter eller medier har vist særlig interesse for hvordan de økonomiske interessene til personer under vergemål ivaretas. Han har derfor følt på et ansvar for å si fra, også på vegne av andre under vergemål. Han har gjentatte ganger minnet vergemålsmyndighetene på de feil og mangler han mener forvaltningen innebærer for den enkelte.
I 2022 klaget derfor foreldrene Statens sivilrettsforvaltning (SRF) inn for Diskrimineringsnemnda. Etter tre års saksbehandling kom en forsterket og enstemmig nemnd til at deres datter er blitt diskriminert.
Det er ca 60 000 personer i Norge som har verge. Far mener det er åpenbart at alle blant disse 60 000, som har sparepenger som er tatt til forvaltning, også er blitt diskriminert, helt fra 2013 og frem til i dag.
Det viser seg at de som har verge og har penger til forvaltning ikke får informasjon om renteendringer på linje med andre som har penger i bank. Det har også vist seg at renten er veldig mye lavere for de som har fått pengene sine tatt til forvaltning, enn for andre bankkunder.
DN har publisert en rekke saker som belyser bankenes rentetilbud i vergemålsordningen sammenlignet med bankenes tilbud i det alminnelige markedet, DN har også skrevet om de sterke begrensningene som gjelder for forvaltningen av vergemålsmidler.
Både klagesaken til Diskrimineringsnemnda og kartleggingen til DN viser at staten ved SRF og bankene driver med pekeleken, de peker på hverandre når det gjelder hvem som har ansvaret for at de som har fått midlene sine til forvaltning på flere vis har dårligere vilkår enn alle andre som har sparte midler.
Etter artikkelserien har flere fagpersoner og politikere uttalt seg i svært kritiske ordelag om vergeordningen. Nå gjenstår det å se om politikerne følger opp det de sier.
